Studiehåndboka
                 
2003/04

Gå til hovedsiden












Bachelorstudium i vernepleie

Etter rammeplan:

Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning”, fastsatt av departementet 28. januar 1999.

Studiets lengde:

3 år

Formell grad:

Bachelorgrad i vernepleie Autorisert vernepleie

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Studiepoeng:


180

Tid:


Heltidsstudium. 6 semester. Opptak høst.

Studiets hensikt, overordnede mål:

Vernepleierutdanningen er en treårig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som fører fram offentlig autorisasjon som vernepleier. Målgruppen for vernepleierens yrkesutøvelse er mennesker med funksjonsvansker av både fysisk, psykisk og sosial karakter. Mennesker med utviklingshemming er, i følge rammeplanen, fortsatt en viktig gruppe for vernepleiefaglig arbeid.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Vernepleierens arbeidsområder er svært varierte. Primært ansettes vernepleieren som miljøterapeut. De fleste vernepleiere arbeider i den kommunale helse- og sosialtjenesten, der en stor del av arbeidet skjer i hjemmebaserte tjenester. Vernepleiere bistår også brukerne utenfor hjemmet slik at de kan fungere i fritid og arbeid/opplæring. Andre aktuelle stillinger kan være som saksbehandler, koordinator, boveileder m.m.

Med kombinasjonen av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer osv. I tillegg arbeider en økende andel vernepleiere i skoleverket i forhold til elever med ulike funksjonsvansker. Nye områder som også kan være aktuelle for vernepleiere er barnevern, kriminalomsorg, arbeidsmarkedstiltak, asylmottak osv.

Vernepleierens grunnleggende funksjoner kan sammenfattes som:
- å bidra til målrettet stimulering, opplæring og utvikling med sikte på selvstendig mestring av dagliglivets oppgaver
- å ivareta daglig omsorg for og på vegne av andre, med trivsel og velvære hos den enkelte som siktemål
- å bearbeide nære og fjerne rammebetingelser med sikte på bedret livssituasjon for funksjonshemmede
- å forebygge funksjonsvansker og hindre ytterligere funksjonssvikt
- å legge til rette for deltakelse og medbestemmelse i de ulike situasjoner som hverdagslivet består av, også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker.

Arbeids- og undervisningsform:

Det blir benyttet ulike pedagogiske metoder i teoriundervisningen; forelesninger, gruppearbeid; prosjekt, Problembasert læring (PBL) - en form for veiledet gruppearbeid hvor en tar utgangspunkt i situasjonsbeskrivelser som er viktige for yrkesutøvelsen. Videre benyttes seminarer, caseundervisning, praktisk ferdighetstrening osv.

Arbeidskrav:


Alle praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk. Noe undervisning er frammøtepliktig. For å få avsluttende vurdering må studentene ha oppfylt kravene til studiedeltaking. Det er fastsatt arbeidskrav som må oppfylles før studenter kan gå ut i praksis og gå opp til avsluttende vurdering i et temaområde. Gjennom arbeidskravene får studentene trening i både teoretiske og praktiske ferdigheter. Arbeidskrav kan pålegges ved stort fravær fra frammøtepliktig undervisningsaktivitet.

Studiets oppbygging og organisering:

Studiet er lagt opp etter “Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning”, fastsatt av departementet 28. januar 1999. Med utgangspunkt i de bestemmelser og krav som er fastsatt i rammeplanen har høgskolen utarbeidet en egen fagplan for studiet. Ut ifra fagplanen blir det laget temaplaner for studieårene. Pensumlitteratur og pedagogisk tilrettelegging er spesifisert i temaplanene.

Vernepleierstudiet består av både teori- og praksisstudier. Vernepleieryrket består i hovedsak av metodisk arbeid i forhold til ulike brukergrupper. Dette arbeidet krever solide teoretiske kunnskaper. I løpet av studiet alternerer en derfor mellom teoretisk og praktisk undervisning. Den teoretiske undervisningen skal gi studentene analyseredskaper og arbeidsmodeller, samt teoretisk basis for valg av mål og metodikk. I løpet av praksisperiodene skal studentene vise at de kan anvende de teoretiske kunnskapene i reelle situasjoner. Vernepleierfaglige hovedemner er målrettet miljøarbeid, pedagogikk, psykologi, samfunnsfag, sosiologi, organisasjonsteori, ledelse og medisinske fagområder.

Studiet har følgende hovedemner med slik vektlegging (sp = studiepoeng):

Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 42 sp
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 12 sp
Sosiologi og sosialantropologi 12 sp
Jus (rettssystemer, juridisk metode og forvaltningsrett) 12 sp
Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp

Psykologiske og pedagogiske emner 24 sp
Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp
Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 12 sp

Helsefaglige emner 45 sp
Medisinske og naturvitenskapelige emner 21 sp
Pleie og omsorg 15 sp
Psykisk helsearbeid 9 sp

Miljøarbeid og habilitering-/rehabiliteringsarbeid 69 sp
Fagets utvikling, ideologier, yrkesrolle og etikk 15 sp
Ferdighets- og adferdslæring 18 sp
Velferdsarbeid 12 sp
Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 9 sp
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 15 sp

Praksisstudier:

Praksisstudiene er en integrert del av studiet og er knyttet til alle hovedemnene i rammeplanen. Praksis utgjør 57 studiepoeng (38 uker) av studiet og er fordelt på 6 praksisperioder. Praksisperiodene skal gi studentene erfaring med ulike sider av vernepleieryrket og ulike brukergrupper:

Semester Praksisarena Uker Studiepoeng
1.sem. Observasjonspraksis hos vernepleiere i ulike tiltak. 1 uke 1.5sp
2.sem. Barnehage (evt. barneskole) 7 uker 10.5sp
3.sem. Sykehjem/hjemmesykepleie 7 uker 10.5sp
4.sem. Hjemmebaserte tjenester /Tiltak for utviklingshemmede 10 uker 15.0 sp
5.sem. Praksis: Ledelse og saksbehandling 5 uker 7.5sp
6.sem. Fordypningspraksis 8 uker 12.0sp

For hver praksisperiode er det satt opp mål og arbeidskrav som studenten må kunne dokumentere å ha nådd og oppfylt for å få praksisperioden vurdert til bestått.

I tillegg til praksis vil studentene gjennomgå praksisrelevante aktiviteter og ferdighetstrening. Vernepleierutdanningen i Molde benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal fylke. Studenter må derfor påregne at en eller flere praksisperioder vil bli lagt utenfor Moldeområdet. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

I 6. semester kan det legges til rette for at studenter kan reise på utvekslingsopphold i utlandet. Vernepleierutdanningen i Molde har per i dag samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Esbjerg, Mikkeli, Valencia og Augsburg.

Mål for praksis:

- Veiledet praksis har som formål å gi studentene innsikt og erfaring som er sentral i utøvelse av vernepleieryrket, og som er overførbar til ulike deler av praksisfeltet.
- Praksis skal gi studentene mulighet til øving i ferdigheter i planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av vernepleierfaglig arbeid.
- Praksis skal gi studentene kjennskap til og trening i arbeid med mennesker med ulike funksjonsvansker og funksjonsnivå. Gjennom deltakelse i ulike yrkessituasjoner skal studentene lære å utvikle personlige og faglige holdninger til egen og andre yrkesutøveres virksomhet.
- Praksiserfaringene skal danne grunnlag for ny kunnskapstilegnelse og bearbeiding av den teoretiske del av studiet.

Vurderingsformer:

Studentene vurderes kontinuerlig gjennom hele studiet. Dette skjer ved vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking, og mappevurdering.

Vernepleierutdanningen i Molde har innført mappevurdering som er en vurderingsform som kombinerer underveisvurdering og sluttvurdering. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studenten får et visst antall mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret. Underveis i studieåret blir det gitt tilbakemelding (ikke karakter) på arbeidskravene, og studenten kan jobbe videre med arbeidskravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene trukket ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen arbeider og utdanningen velger ut noen arbeider) og det blir satt en foreløpig karakter. Denne karakteren blir justert etter en muntlig eller skriftlig presentasjon.

Semester Eksamen/prøver/tester Vurdering Ant. timer Type eksamen/test Krav i.f.t studieprogresjon
2. semester Test i medikamentlære og medikamentregning Bestått/ ikke bestått 3 t Skoletest Bestått for å kunne gå ut i 2.årspraksis
Vurdering av mappe: 48 studiepoeng Gradert karakter - Muntlig presentasjon for justering av karakter Bestått for å gå videre i 2. studieår
3.semester Test i pleiefunksjoner Bestått/ Ikke bestått 1 dag Test i demorom Bestått for å kunne gå ut i 2.årspraksis
Test i hjerte- og lungeredning Bestått/ Ikke bestått - Test i demorom  
4.semester Praksistest inkl. prøving ifht Sosialtjenesteloven Bestått/ Ikke bestått 1 dag Skoletest Bestått for å kunne gå ut i praksis ifht utviklingshemmede
Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid Bestått/ Ikke bestått - Skoletest Bestått før innlevering av mappe
Vurdering av mappe: 34,5 studiepoeng Gradert karakter - Muntlig/skriftlig presentasjon for justering av karakter Bestått for å gå videre i 3. studieår
5. og 6. semester Kunnskapstest i forvaltning, organisasjon og samfunnsarbeid Bestått/ Ikke bestått - Skoletest Bestått før innlevering av mappe
Vurdering av mappe: 28,5 studiepoeng Gradert karakter - Muntlig/skriftlig presentasjon for justering av karakter  
Fordypningsoppgave: 12 studiepoeng Gradert karakter - Muntlig/skriftlig presentasjon for justering av karakter  

Litteratur

Pensum er gjenstand for vurdering og revidering foran hvert opptak og semester. Samlet pensum for de 3 studieårene utgjør ca. 12 000 sider. Pensumlitteratur finnes i utdanningens temaplaner.






Tilbake